Lærlingordningen

Over halvparten av elevene i videregående skole velger å begynne på en yrkesfaglig utdanning. I videregående opplæring er det ca. 180 fag som fører fram til yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev. Disse kalles lærefag. I lærefag starter du opplæringen i videregående skole, og som regel avslutter du opplæringen med læretid i bedrift, som lærling eller lærekandidat. De fleste ordinære yrkesforberedende utdanningsprogrammene er organisert etter en 2 +2 modell, som vil si at eleven etter to års opplæring i skole skal ha to år som lærling ute i bedrift. De to årene i bedrift skal bestå av ett års opplæring og ett års verdiskapning. Når disse fire årene er gjennomført, kan eleven/lærlingen gå opp til en fag-/svenneprøve(les mer på www.udir.no eller www.vilbli.no).

Hvordan skaffe læreplass?

Du kan selv ta kontakt direkte med opplæringskontoret på eget søknadsskjema, så videresender vi din søknad til våre medlemsbedrifter du ønsker læreplass hos.

Det er den enkelte bedrift eller kommune selv som velger ut hvem som skal tilbys læreplass. Aktuelle søkere blir kalt inn til intervju. Det er derfor svært viktig at du har oppgitt riktig adresse og telefonnummer, og at du er tilgjengelig for kontakt i den perioden formidlingen pågår. Men husk at du i tillegg alltid må søke læreplass via www.vigo.no innen søknadsfristen 1. mars.

Hva legger bedriftene vekt på?

De fleste ønsker seg lærlinger som er positive og har en tydelig interesse for faget. At du selv er aktiv overfor bedriftene for å få læreplass vurderes derfor ofte som positivt. De viktigste forholdene bedriftene legger vekt på er:

• Lite fravær
• Ikke trekk i orden
• Karakterer
• Serviceinnstilling

Gode råd når du skal søke læreplass:

• Unngå høyt fravær og trekk i orden/atferd.
• Husk dette er en jobbsøknad (læreplass er en jobb)
• Møt presis, vær høflig og presentabel.
• Vær tilgjengelig. Du får ikke læreplass hvis bedriften ikke får tak i deg.

Ved formidling av lærekandidater skal yrkesopplæringsnemnda i fylkeskommunen fastlegge et opplæringsløp mot planlagt kompetanse for den enkelte lærekandidat. Dette vil kreve en del forarbeid. Ta derfor kontakt med rådgiveren ved skolen din dersom du ønsker opplæringskontrakt med en lærebedrift. Han eller hun kan gi deg nærmere opplysninger og hjelpe deg med søknad om læreplass som lærekandidat.

Lærlingens plikter

• Delta aktivt for å nå opplæringens mål.
• Medvirke til å skape et godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsforhold.
• Framstille seg til fag-/svenneprøve ved læretidens slutt.
• Føre opplæringsbok. (denne er elektronisk - OLKWEB.NO/OK-FINNMARK)

Lærlingens rettigheter

• Lærlingen har krav på å få den opplæringen som læreplanen fastsetter.
• Lærlingen er arbeidstaker i lærebedriften med de rettigheter og plikter som følger av dette.

Avsluttende fag/svenneprøve/kompetanseprøve

Fag- eller svenneprøven består av en teoretisk og en praktisk del. I de aller fleste fag er du ferdig med den teoretiske delen når du har avlagt eksamen i Vg2 i skole. Den teoretiske delen av fag- eller svenneprøven må som regel være bestått før du kan avlegge den praktiske delen.

Den praktiske delen av fag- eller svenneprøven er en prøve som avlegges når læretiden er fullført. Prøven består av en planleggingsdel, en gjennomføringsdel og en dokumentasjonsdel. Prøvens lengde varierer i de forskjellige lærefagene – fra én dag til flere uker. Hvis du ikke består den praktiske prøven, kan du avlegge ny prøve. Lærebedriften skal medvirke til dette, men er ikke pliktig til å forlenge lærekontrakten fram til annengangsprøve. Dersom både du og bedriften er enige om det, kan det skrives en egen arbeidsavtale for denne perioden.

Ved fag- og svenneprøver brukes karakterene «Bestått meget godt», «Bestått» og «Ikke bestått».

Som lærekandidat skal du ved slutten av kontraktstiden gå opp til en kompetanseprøve som skal vise det nivået opplæringen har ført fram til. En kompetanseprøve er en prøve på et lavere nivå enn fag-/svenneprøven og du skal prøves i forhold til de målene som er fastsatt for opplæringen din. Ved kompetanseprøver brukes karakterene «Bestått meget godt», «Bestått» og «Ikke bestått» (les mer på www.vilbli.no)..